Kronologi
Senmiddelalder – Del 2 (1386 – 1506)
2. februar
1386 ble Jagello valgt til konge av Polen av det polske Sejm (parlamentet)
av adelen i Lublin. Jagello ankom Krakow 15. februar ble døpt og gitt
navnet Wladyslaw. 18. februar giftet han seg med Hedvig. Kroningen av
Jagello som konge av Polen ble holdt 4. mars. Dermed ble vilkårene i
Kreva (Krevo) avtalen de samme vilkårene som i en personalunion.
Imidlertid var forholdet mellom Litauen og Polen ikke klart definert
gjennom avtalen.
I februar 1387 begynte
Jagello å innføre reformer i Litauen, som var påkrevd gjennom
betingelsene for unionen med Polen. 17. februar etablerte han Vilnius
bispedømme. 20. februar erklærte han de første av privilegiene som den
litauiske adelen som hadde akseptert kristendommen fikk. Privilegiene
var tildeling av rettigheter lik de som ble holdt av den polske adelen.
Den 22. februar beordret han alle litauerne om å godta den katolske tro.
Like etter etablerte han også de syv første menighetene. Kristningen av
Litauen viste seg å være en enorm sosial omveltning, selv om Litauen med
sin hedenske tro allerede stilte med de viktigste elementene i
sivilisasjonen, inkludert mursteinsarkitektur og skriving. De hedenske
hertugene var så avansert, at når de var med på militære manøvrer brakte
de med seg et personlig kontor. For eksempel ble reise - bagen til
Skirgaila, som falt i hendene på korsfarerne i 1385, funnet å inneholde
"rutenske privilegier forseglet med bly." Den 22. Mars koblet Jagello
Magdeburg rettighetene til den litauiske hovedstaden Vilnius. Den 28
april overførte han hertugdømmene Trakai og Polotsk til Skirgaila, og
satte ham til å være hans viseregent i Litauen.
I desember 1389 startet
Vytautas et opprør mot Jagello og den polske innflytelse i Litauen under
et mislykket forsøk på å ta kontroll over Vilnius.
Den 19 januar 1390
fornyet Vytautas alliansen med Den tyske orden og sverget å opprettholde
sine tidligere forpliktelser. Selv om Vytautas ikke klarte å ta kontroll
over Vilnius selv med hjelp av ordenen, var han i stand til raskt å
utvide sin innflytelse og sitt styre. Til slutt tilbød Jagello Vytautas
stillingen som hans viseregent i Litauen. Vytautas brant deretter igjen
ned tre festninger av Den tysk ordenen og returnerte til Litauen.
Den 4 august 1392
inngikk Vytautas en avtale med Jagello i Ostrow på grensen mellom Polen
og Litauen. I kraft av denne avtalen ble Vytautas innvilget hertugdømmet
Trakai og ble, faktisk, herskeren av Litauen. Vytautas klarte å forme en
sterk sentral regjering og nøytralisere konsekvensene av interne kamper
i løpet av relativt kort tid.
I 1396 ble khanen
Tokhtamysh av Den gylne horde beseiret av grand khan Timur Lenk den
halte. Tokhtamysh flyktet til Litauen og ba om assistanse fra Vytautas.
Til gjengjeld lovet han å overføre hele Rutenia under styret til
Vytautas. Vytautas inngikk deretter en våpenhvile med Den tyske orden og
konsentrerte all sin styrke til Østen. Ved å hjelpe Tokhtamysh forventet
han å raskt danne en mektig stat og bli kongen. Mellom årene 1397 og
1398 organiserte han to raid mot kysten av Svartehavet og Krim. Han
brakte tilbake mange tartarer og karaimer, og bosatte de i hertugdømmet
Trakai.
12. oktober 1398
bekreftet Vytautas fredsavtalen med Den tyske orden på Salynas øyen i
elva Nemunas. Han overførte Samogitia opp til Nevėžis elven til ordenen.
Den litauiske adelen, som hadde samlet seg på Salynas, erklærte Vytautas
for å være kongen av Litauen.
I 1399 ble den første
litauiske marsj for Korset mot tatarene organisert av Vytautas. Både
paven i Roma og patriarken av Konstantinopel erklærte dette som en marsj
for Korset. Vytautas marsjerte med hæren i Litauen, Polen og Den tyske
orden til Vorskla elven, hvor han møtte hæren med tartarer. Vytautas ble
knust i slaget den 12. august og unnslapp så vidt selv. Planene for
Vytautas ved å bli kongen av Litauen og hersker over Rutenia ble
plutselig ødelagte.
Fortsettelse følger ...
Denne siden er UNDER KONSTRUKSJON
Kronologi 1283-1386
Kilder 50-1009
Lietuviškai
English
По-русски
