Lithuanian  Lietuviškai   English  English   Russian  По-русски  
Litauen i middelalderen
HISTORY OF MEDIEVAL LITHUANIA

              Kronologi:   50-1009 |  1009-1183 |  1183-1283 |  1283-1386 |  1386-1506


Kronologi

Senantikken og tidlig middelalder (50-1009)

       62 e. Kr. Romerne begynte handel av rav med innbyggerne ved den baltiske kysten nær munningen av elven Vistula. Ekspedisjonen, som ble ledet av Julius, brakte mengder av rav som ble brukt til dekorasjoner av konkurransene som keiser Nero (55 – 68) organiserte mellom gladiatorene.
       I det 1. århundre slo goterne seg ned i munningen av elven Vistula. Kontakten deres med baltere reflekteres i ethnonym gudas (en dialekt), som brukes ennå i det litauiske språket og brukes som kallenavn på hvitrussere.
       98 e. Kr. Pubilus Cornelius Tacitus beskrev Aistianene (balterne) for første gang. Han viste til et Aistianene hadde et høyt nivå innenfor landbruk og innsamling av rav, som de solgte til romerne. Se kilde.
       150 e. Kr. Claudius Ptolemy gjorde for første gang et forsøk på å tegne kartet over Baltikum. Han nevnte også noen baltiske stammer – jotvingerne, galindiansere, kurlendere og selere – for første gang.
       I det 3–5. århundre ble elven Selonian (Cap. fl. Selliani; trolig nåtidens Daugava) vist på Peutinger kartet (Tabula Peutingeriana).

Peutinger map
Fragmentet av kartet til Peutinger som viser til ”kilden til Sellonian elven”
Hostia fl [uminis] Danubii. – Munningen av elven Danube.
Fl [umen]. Agalingus. – Elven Agaling – trolig elven Dnester (i følge K. Miller, Itineraria Romana (Stuttgart, 1916, p. 597), navnet på elven kan ha en sammenheng med den baltiske stammen galindians (Galindai).
Cap[ut]. fl[uminis]. Selliani. – Kilden av Sellonian elven – trolig munningen av Daugava elven.
Cap[ut]. [Hyp]anis paludis eller Cap[ut] fl[umi]nis paludis. – Kilden til sumpen Hipanis eller kilen av sump elven- sannsynligvis sørlige Bug.
Cap[ut]. fl[uminis]. Nusacus. – trolig kilden av elven Dnieper (Nōsags – et navn på Dnieper I følge Vasmer).

       350–376 e. Kr. Hermanaric (Ermanarich), kongen av Østgoterne (350 – 376), organiserte militære raid mot Aistiansene (sannsynligvis Sambianene og kurlenderne), i følge gotiske epos, også reflektert av Jordan (551) og den danske historikeren Saxo Grammaticus (1218). Se kilder.
       I 376 e. Kr. ble goterne bekjempet av hunerne og kong Hermanaric omkom.
       I 454 e. Kr. bekjempet goterne og gepidene hunerne i slaget ved elven Nedao.
       I 476 e. Kr. ble Vestromerriket offisielt avskaffet av en tysk general ved navn Odoacer, som senere ble konge av Italia.
       I 493 e. Kr. tok Theodoric, kongen av Østgoterne (475 – 526), makten i Italia
       523–526 e. Kr. Cassiodorus skrev i navnet av Kong Theodoric et brev til aistianerne. Han takket de for ravet de hadde sendt til kongen.
       551 e. Kr. Aistiansene ble beskrevet som fredfulle folk som bodde på den baltiske kysten i verket The Orgin and Deeds of the Goths av den gotiske historikeren Jordan. Se kilder.
       833–836 e. Kr. Aistianerne ble nevnt i The Life of Charlemagne av Einhardt.
       840 e. Kr. Den legendariske vikinghøvdingen Ragnar Lodbrok organiserte et raid mot sambianerne og kurlenderne i følge Saxo Grammaticus.
       I 853 e. Kr. angrep danskene kurlenderne (Cori / Curonians) som ”tidligere hadde vært i underkastelse av svenskene, men hadde lenge gjort opprør og nektet å være i underkastelse”. Etter nederlaget for danskene av fem forente hærer av forskjellige kurlandske landområder, organiserte den svenske kongen Olaf et suksessfullt angrep på kurlenderne. Han erobret med dette Seeburg (Grobina) og tvang Apuolė (i Skuodag regionen, Litauen) til å betale løspenger for den. Apuolė er dermed det første plassen i Litauen som blir nevnt i historisk sammenheng (Life of Anskar av Rimbert).
       I 857 e. Kr. tok den danske vikingen Roric kontroll over en del av Jutland (Jylland). I følge Saxo Grammaticus så beseiret Roric i begynnelsen av sin regjeringstid i Danmark svenskene, kurlenderne og de vestlige slaverne i et sjøslag.
       860 e. Kr. Svenskekongen av Uppsala Eirki Eymundson ”reiste ut hver sommer på ekspedisjoner til forskjellige land, og erobret med dette Finland, Karelen, Kurland, Estland og alle østlige land rundt” i følge sagaen om Olaf Haraldson i Heimskringla.
       I 862 e. Kr. Roric (Rurik) ble invitert til å styre i Novgorod. Hans etterfølger Oleg erobret Kiev i 882 og la med dette grunnlaget for Kievriket (Kiev – Rutenia).
       870 e. Kr. Navnet på prøysserne ble nevnt for første gang av den såkalte ”Bayerske geograf”.
       890–893 e. Kr. Angelsakseren og handelsmannen Wulfstan beskrev at aistanerne levede østover fra munningen av Vistula elven og at handelssenteret deres lå i Truso. Han bemerket at landet deres var stort og at de hadde mange slott og en konge i hvert av de. Det var mange krangler mellom disse kongene. Han gav også en omfattende beskrivelse av begravelses ritualene til aistanerne og delingen av formuen til den avdøde gjennom en konkurranse mellom ryttere.
       935 e. Kr. De norske vikingene Egil og Thorlov plyndrer i landene til kurlenderne. Egil ble tatt til fange av kurlenderne, men klarte å rømme. Tre danske vikinger drepte deretter kurlenderne som hadde fanget han og brente ned fengselet deres.
       965 e. Kr. Den arabiske kjøpmannen og reisende Ibrahim Ibn Jakub skrev at prøysserne som bodde nær sjøen var kjent for deres mot. De hadde deres eget språk og talte ikke språket til sine naboer.
       970 e. Kr. Norske Håkon Sigurdsson (Håkon Jarl) angrep kurlenderne og sambianerne støttet av danskekongen.
På slutten av det 1. århundre Kong Erik Segersall av Sverige skal ha kontrollert Estland, Livland, Kurland og Finland.
       I 983 e. Kr. angrep storhertugen av Kiev Vladimir jotvingerne.
       23. April 997 e. Kr. ble St. Wojciech – Adalbert (polsk, senere helgen) sendt til Prøyssen av den polske kongen Boleslaw den modige, men ble drept av prøysserene.

      Tomas Baranauskas

Back Innledning     Kronologi 1009-1183 Next    

 
Historie
Introduksjon
Kronologi
Kilder
Viking alderen
Opprinnelsen av staten
Storhertuger
Samfunn
Introduksjon
Samfunnslag
Statsstruktur
Krig
Religion
Skriftspråk og språk
Slott
Introduksjon
Slottet i Voruta
Historie
Nyheter
Forskningsrapporter
Artikler
Poesi
Treslott
Mursteinsslott
Arven etter middelalder Litauen
Introduksjon
Artikler
Kart
Diskusjoner
 
Om forfatteren av siden
Biografi
Kontakt
 
 
 
Sign the Guest Book: